DPI og PPI: forskjellen, og hvorfor 300 dpi betyr noe

Det korte svaret på dpi og ppi: PPI (piksler per tomme) beskriver et digitalt bilde eller en skjerm, og DPI (punkter per tomme) beskriver hvor fint en skriver legger ned blekk. I daglig bruk behandles de som det samme, og når et trykkeri ber om «300 dpi», mener de egentlig 300 piksler per tomme i ferdig størrelse. Det som teller, er antall piksler: gang trykkstørrelsen i tommer med 300, så har du pikslene du trenger.

Hva PPI og DPI egentlig måler

En skriver trenger flere blekkpunkter for å gjengi fargen i én piksel, og derfor oppgir skrivere punkttettheter langt over 300. De to tallene beskriver altså ulike ting. Fordi designprogrammer og trykkerier sier «dpi» om begge deler, er det tryggest å oversette enhver forespørsel om «300 dpi» til «300 piksler for hver tomme av det trykte produktet».

Det ene regnestykket du trenger

piksler       = tommer x ppi
trykkstørrelse = piksler / ppi

6 x 4 tommer postkort ved 300 ppi  ->  1800 x 1200 px
A4 (8.27 x 11.69 tommer) ved 300   ->  2480 x 3508 px
1080 x 1350 px ved 300 ppi     ->  3.6 x 4.5 tommer

millimeter til tommer: del på 25.4

Regner du baklengs, finner du ut hvor stort et eksisterende bilde kan trykkes. Et Instagram-innlegg på 1080 × 1350 ved 300 ppi trykkes skarpt bare i 3,6 × 4,5 tommer. Strekker du det til A4, blir hver piksel strukket til mer enn dobbel bredde, og det er da trykk ser uskarpe ut. Guiden vår om oppløsning for trykk har en full tabell med størrelser.

Hvorfor 300 dpi til trykk, og hvorfor 72 dpi er en myte

300 piksler per tomme er den etablerte trykkstandarden fordi folk på normal leseavstand ikke kan skille enkeltpiksler over omtrent den tettheten. Plakater og bannere som ses på lengre avstand kan klare seg med mindre, ofte 150, noe som dekkes i plakatstørrelser.

Ideen om at bilder på nett skal være «72 dpi» kommer fra tidlige Mac-skjermer, som tilfeldigvis viste 72 piksler per tomme. Skjermer ignorerer dpi-merkelappen helt; en nettleser eller mobil viser et bilde etter pikseldimensjonene. Et bilde på 1200 × 630 merket 72 dpi og samme bilde merket 300 dpi ser helt like ut på skjermen og har nøyaktig samme filstørrelse, pluss eller minus noen få byte metadata.

Oppløsning er ikke det eneste som endres mellom skjerm og papir. Fargene forskyves også, fordi skjermer blander lys og trykkpresser blander blekk; RGB og CMYK forklarer hva du kan forvente, og trykk av gradienter dekker de myke overgangene som lider mest.

Å endre dpi gir ikke flere detaljer

De fleste bilderedigeringsprogrammer lar deg skrive inn en ny dpi-verdi. Endrer du tallet uten å sample om, forblir pikslene de samme og bare den foreslåtte trykkstørrelsen endres. Sampler du oppover, finner programmet på nye piksler ved å blande naboene, noe som gjør bildet større, men ikke skarpere. Den eneste ekte løsningen på et bilde med lav oppløsning er en større original eller et design som kan tegnes på nytt i størrelsen du trenger.

Pikseltetthet på skjermer

Skjermer har en ekte ppi: moderne mobiler pakker langt flere piksler inn på en tomme enn en gammel PC-skjerm. For å holde ting lesbare tegner de hver CSS-piksel med to eller tre fysiske piksler. Derfor eksporteres et skarpt bilde til nett vanligvis i dobbel størrelse av det det vises i. Nettleseren velger riktig versjon hvis du tilbyr den:

<img
  src="hero-1200.png"
  srcset="hero-1200.png 1x, hero-2400.png 2x"
  width="1200" height="600"
  alt="Spring collection hero"
/>

Gradienter og tegnede design slipper unna det meste av dette. Fordi de ikke har faste piksler, kan de tegnes på nytt i den størrelsen en skjerm eller skriver trenger. Trykkstørrelsene i Gradiently er allerede satt til 300 dpi, egne størrelser går opp til 8 000 piksler, og Pro eksporterer opp til 4K samt SVG og trykk-PDF. For valg av format, se PNG eller JPG og SVG eller PNG.